Lite informasjon til gravide bønder: Her er de største helsefarene – Nationen 19.5.2021

Jordmor Marita Ruohoranta opprettet blogg og Facebook-gruppe for å hjelpe gravide i landbruket. – Jeg føler et ansvar for dem, sier hun.

Marita Ruohoranta, jordmor og sykepleier, mener det finnes for lite informasjon om helsefarene ved å gå gravid som bonde. Foto: Privat
Marita Ruohoranta, jordmor og sykepleier, mener det finnes for lite informasjon om helsefarene ved å gå gravid som bonde. Foto: Privat 

Ingrid Godager Publisert: 19.05.21, 06:19| Oppdatert: 19.05.21, 06:19

Link i Nationen

– Jeg har en visjon om at ingen foster eller gravide skal ta skade av landbruket, sier jordmor Marita Ruohoranta til Nationen.

Ruohoranta er tidligere melkebonde, og jobber nå som jordmor og sykepleier. Hun mener bønder får altfor lite informasjon om helsefarene ved graviditet i bondeyrket, og at dette må gjøres noe med.

– Jeg bestemte meg for å skrive masteren min innen jordmorfaget om de vanligste risikoene for gravide i landbruket. Det jeg fant ut var at det fantes lite informasjon, og at lite var relatert til fosteret i magen, sier hun.

For å spre informasjonen hun satt på, opprettet Ruohoranta en blogg om graviditet i landbruket samt en Facebook-gruppe hvor hun kunne hjelpe bøndene direkte. Her har det vært stor pågang, og hun merker at en arena for å stille spørsmål har vært viktig for mange.

– Med tanke på rekruttering må det finnes et sted hvor en gravid kan finne informasjon og få støtte. Det kan ikke bare ligge på mine skuldre. Jeg føler et ansvar for dem, sier hun.

Les også:Vil nedsette gruppe for å rekruttere kvinner til landbruket

– LITE INFORMASJON Å FINNE

En av bøndene som har hatt stor nytte av Facebook-gruppa «Landbruk og graviditet» er Hilde Kjersem Kolberg. Hun er melke- og kjøttprodusent i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal, og venter nå barn nummer tre.

– Det er veldig lite informasjon å finne om risikoene i landbruket og husdyrproduksjonen når du er gravid. Jordmødrene er kanskje ikke så oppdaterte på det heller, for det er jo ikke så mange gravide bønder i hver kommune hvert år, sier Kolberg til Nationen.

– Marita har gjort den jobben med å lage gode oversikter over sånne ting. Det hadde jeg med meg til jordmora, så hun fikk lese seg opp og kunne bruke det som grunnlag.

Hilde Kjersem Kolberg, melke- og kjøttprodusent fra Hustadvika, har satt stor pris på engasjementet til Marita Ruohoranta. Foto: PrivatHilde Kjersem Kolberg, melke- og kjøttprodusent fra Hustadvika, har satt stor pris på engasjementet til Marita Ruohoranta. Foto: Privat

Les også:– Vi skal få betalt for jobben vi gjør

Gjennom Facebook-gruppa og bloggen til Ruohoranta har Kolberg blitt bevisst på flere ting hun må passe på som gravid bonde.

– Hvis mannen min har vært ute og sprøytet, så kan ikke jeg vaske klærne hans etterpå for eksempel. Det er sånt jeg ikke har tenkt over, sier hun.

En annen ting hun ikke var kjent med var at man må være svært forsiktig med dyrefødsler på grunn av faren for toksoplasmose- og listeriasmitte. Dette er begge sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker, og som kan skade fosteret.

– Alle gravide vet at man ikke skal håndtere kattesand, fordi det er snakk om toksoplasmose. Da bør det være like kjent at man ikke skal ta imot lam eller kalver.

Kolberg har også lagt merke til at mange av spørsmålene i gruppa går på regelverk, og spesielt dukker spørsmål rundt svangerskapspenger og foreldrepenger ofte opp.

– Regelverket må være forståelig. Som bonde har du allerede mye du skal ha oversikt over og passe på. Man bør ikke bli skremt av alt byråkratiet rundt en sånn ordning, og bli skremt fra å ville få unger, sier hun.

Les også:– At vi endte opp her er et tegn på at vi ikke blir tatt på alvor

DETTE ER DE STØRSTE FARENE

Ifølge Ruohoranta finnes det en rekke utfordringer for gravide bønder som både jordmødre og leger ikke vet nok om. Det var flere ting hun selv ble overrasket over, blant annet hvordan støy kan påvirke fosteret i magen.

– Jeg trodde det var de høye frekvensene som var mest skadelige, men det er faktisk de lave frekvensene. Moren kan beskytte seg med øreklokker, men det kan ikke barnet i magen, sier hun.

En annen ting som overrasket henne, er at toksoplasmose ikke bare smitter ved kontakt med katt og sau.

– Det er jo alle varmblodige dyr som setter nesa i bakken. Til og med oss mennesker som setter fingrene i bakken, altså de som har kjøkkenhage og sånt, kan bære smitte.

Jordmor Marita Ruohoranta forteller at det finnes mange utfordringer for gravide i landbruket som jordmødre og leger ikke vet nok om. Hun ble selv overrasket over mye i arbeidet med mastergraden sin. Foto: PrivatJordmor Marita Ruohoranta forteller at det finnes mange utfordringer for gravide i landbruket som jordmødre og leger ikke vet nok om. Hun ble selv overrasket over mye i arbeidet med mastergraden sin. Foto: Privat

Videre forteller Ruohoranta at støt kan utgjøre en stor fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdelen av svangerskapet.

– Om du går inn i kalvebingen med fem-seks kalver er det ofte støt mot lårene og magen, så det må man være forsiktig med. Samtidig er spark fra større dyr en stor fare, sier hun.

En annen fare er eksponering for lavfrekvente vibrasjoner over lengre tid. For mange bønder er traktorkjøring en stor del av den daglige driften, og dette kan medføre økt risiko for lav fødselsvekt og prematurfødsel.

Ruohoranta forteller også om viktigheten av å være forsiktig med tunge løft. Det kan øke risikoen for å føde tidlig eller hemme veksten hos fosteret.

– Det kan være at du føler deg fin og grei i løpet av graviditeten, men du kan få skader likevel som vises noen år etterpå eller ved neste graviditet, sier hun.

Les også:Demonstranter utenfor Stortinget: – Vi har fått et drittoppgjør fra regjeringen

SKUFFET OVER STATENS TILBUD

Kolberg er styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag, og de jobber med å bedre velferdsordningene for gravide i landbruket. Hun legger vekt på viktigheten av tilgang på informasjon, samtidig som hun mener økonomien i disse ordningene er viktig.

– Det er ikke nok penger i de ordningene slik det er i dag. Det er et minusprosjekt når du skal inn leie folk når du skal være borte. Dagssatsen er ikke høy nok til å dekke den faktiske kostnaden av å leie folk, sier Kolberg.

Møre og Romsdal Bondelag foreslo blant annet at ordningen for avløsertilskudd skulle endres slik at det ble mulig å lønne ektefelle eller andre med næringsinntekt fra samme foretak for å stille opp på gården.

– Dagens bruk begynner å bli mer kompliserte, og det er ikke bare å sette inn noen. Hvis for eksempel ektefelle kunne blitt «kjøpt fri» fra sin egen jobb og jobbet hjemme på gården i den perioden, så er det nok noe som kunne hjulpet, sier hun.

Les også:1250 årsverk må bort for at bønder skal få inntektsauken

Videre forteller hun at hun hadde forventet mer fokus på velferdsordningene i statens tilbud til bøndene.

– Nå har vi landbruk- og matminister fra KrF, og så var det ingenting på det området fra staten i år. Det var ingenting på velferdsordningene, sier Kolberg.

– Det er skuffende. Det er et familieparti, det er det du forbinder med KrF. Så der hadde vi forhåpninger om at de hadde mer å vise til, legger hun til.