Kvinnelige bønder må ha trygge arbeidsforhold – Lederartikkel i Nationen 21.5.2021

Helse, miljø og sikkerhet er like viktig på et gårdsbruk som på andre arbeidsplasser. Trygghet er nødvendig for rekruttering.

Elias (6 uker) er med mor og bonde Cecilie Brask Findal i traktoren. For mange er det vanskelig å få nok arbeidshjelp på gården under graviditet og småbarnsperiode. Foto: Privat

Elias (6 uker) er med mor og bonde Cecilie Brask Findal i traktoren. For mange er det vanskelig å få nok arbeidshjelp på gården under graviditet og småbarnsperiode. Foto: Privat 

Nationen Distrikts-Norges næringsavis.

Publisert: 21.05.21, 00:00

Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for avisa Nationens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør svarer for innholdet.

Link til artikkel i Nationen

Til tross for at kvinner alltid har vært avgjørende i landbruket, og også står stødig på jordet på egne bein, sitter kjønnsrollene innprentet. Mange ser for seg en mann når de hører ordet “bonde”.

Velferdsordningene – og informasjonen om dem – henger derfor også etter utviklingen. «Før du skulle bli gravid visste du at det kom til å bli et lite helvete, og mens du gikk gravid visste du at det ikke skulle bli noe bedre etter at ungen kom», sier Kine Legar Grønningen (27) til nationen.no.

Les også:Å være gravid som bonde: – Et lite helvete

Helsefarene ved ugressprøyting, risiko for toksoplasmose- og listeriasmitte som kan skade fosteret, tunge løft, støy og vibrasjoner fra traktorer og maskiner, støt og spark fra kalv og ku. Det er flere fysiske farer man utsetter seg for som gravid bonde.

I tillegg kommer den generelle arbeidsmengden og den økonomiske usikkerheten som gjør at man ikke ser seg råd til å bruke avløser. Det henger ikke på greip at avløsertilskuddet ikke er i nærheten å dekke kostnaden ved å hyre hjelp.

Å tilrettelegge et yrke og en arbeidsplass slik at jobben kan utøves av kvinner – inkludert gravide og småbarnsmødre – er i hele næringas egen interesse. Jordmor Marita Ruohoranta sier til nationen.no at hun har en visjon om at ingen foster eller gravide skal ta skade av landbruket. Det er ikke mye forlangt.

HMS er ikke mindre viktig på et gårdsbruk enn en annen arbeidsplass, særlig fordi bruket også er oppvekstmiljøet for unger. Som bonde strekker jobben seg langt ut over arbeidstida åtte til fire – langt utenfor barnehagens åpningstider.

Rundt 16 prosent av dagens bønder er kvinner. At det er få, er et argument for at informasjon og regelverk er desto viktigere. Med tynt nettverk er det vanskelig å finne fellesskap og lettere å gi opp.

Skal man rekruttere til landbruket, må det finnes bedre informasjon om farer og risiko, bedre veiledning om svangerskapspenger og permisjon, bedre økonomiske velferdsordninger for å få hjelp i småbarnsperioden. Det påpeker også generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård.

Les også:Vil nedsette gruppe for å rekruttere kvinner til landbruket

Dette var derfor blant faglagenes krav til staten ved årets jordbruksoppgjør. Men selv en landbruks- og matminister fra familiepartiet KrF hadde lite å tilby.

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslo å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe til å jobbe med rekruttering av kvinner til landbruket, hva som hindrer jenter i å vurdere denne yrkesveien og hvilke utfordringer de ser i jobben som bonde. Avløsningsordning trekkes fram som et av de viktigste HMS-tiltakene.

«Det er trivelig å komme tilbake i fjøset, men å ta med en unge på to måneder, bare fordi du må spare penger sånn at du kanskje kommer deg gjennom, det synes jeg blir for dumt», sier Grønningen.

Det har hun rett i.