Bondelaget vil ha Navs hjelp for å få flere kvinnelige bønder – Nationen 11.4.2018

Bedre velferdsordninger er det beste grepet for å få flere kvinner inn i landbruket, viser en undersøkelse utført av Bondelaget. De ønsker Navs hjelp.

Elisabeth Irgens Hokstad administrerer «Nettverk for kvinnelige bønder» på Facebook. Foto: Siri Juell Rasmussen
Elisabeth Irgens Hokstad administrerer «Nettverk for kvinnelige bønder» på Facebook. Foto: Siri Juell Rasmussen 

Tone C. S. ThorgrimsenPublisert: 11.04.18, 06:00| Oppdatert: 21.11.19, 11:10

Norges Bondelag har spurt sine kvinnelige medlemmer hva som skal til for at flere kvinner skal velge landbruket som yrkesvei. Svaret er klart: Velferdsordningene må bli mer forutsigbare, bedre og lettere tilgjengelige.

• I undersøkelsen sier 67 prosent av dem som svarte at bedre tilrettelegging i forbindelse svangerskap og fødsel er viktigst for å få flere kvinner inn i landbruket.

• I tillegg svarer 60 prosent at tilrettelegging i forbindelse med sykdom er svært viktig.

• Om lag 50 prosent trekker også frem rettigheter og ordninger i forbindelse med ferie og fritid som viktig.

Velger forutsigbarhet

Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag, jobber med likestilling i landbruket. Hun tar svarene på alvor.

– Når du får barn, er du og hele familien i en sårbar situasjon. Særlig når du er selvstendig næringsdrivende og du er den viktigste innsatsfaktoren i drifta, er det krevende. Når alternativet er fast jobb utenfor gården, velger folk alternativet med forutsigbare ordninger. Om vi får mer forutsigbare ordninger for bønder, vil flere kunne velge å satse på gårdsdrift, sier Usland.

– Vi må få ordninger som fungerer i praksis, sier Birte Usland, styremedlem i Bondelaget. Foto: Norges Bondelag. – Vi må få ordninger som fungerer i praksis, sier Birte Usland, styremedlem i Bondelaget. Foto: Norges Bondelag.

Ber Nav veilede bedre

Bondelaget skal på bakgrunn av undersøkelsen utarbeide en veileder med oversikt over hvilke rettigheter som eksisterer når et medlem blir syk, gravid eller ufør. Veilederen skal også ta hensyn til at mange bønder har flere roller, både i og utenfor landbruket.

I tillegg sendte de i midten av mars et brev til Nav, hvor de ber om at etaten etablerer en egen enhet med spesialkompetanse knyttet til sykdom, svangerskap og fødsel i landbruket. Tanken er at denne kan bistå både bønder og Navs egne saksbehandlere.

De oppfordrer også Nav til å ha en egen omtale av landbruk på sine hjemmesider.

– Vi må få ordninger som fungerer i praksis, sier Usland.

Fakta

Jordbrukere har en kollektiv forsikring som gir rett til sykepenger med 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra og med 17.sykefraværsdag. Jordbrukere kan i tillegg tegne forsikring som gir 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 1.-16.sykefraværsdag.

Kilde: Nav

Nav sier nei

I sitt svar til Bondelaget takker Nav for innspillene, men avviser å lage en egen ekspertgruppe for bønder.

– Vi har en bred målgruppe innenfor mange ulike yrkesgrupper og kategorier, og må derfor lage løsninger som treffer bredt. I den forbindelse vil vi vise til at Nav Kontaktsenter har spesialisert kompetanse på de ulike områdene i Nav, og vil kunne besvare spørsmål vedrørende sykepenger til jordbrukere, skriver de.

Usland er skuffet.Annonse

– Vi hadde selvsagt håpet på et mer positivt svar, men dette lukker ikke saken fra vår side. Vi kommer til å fortsette å jobbe opp mot Nav og myndighetene for å få til bedre informasjon, og vi kommer til å utarbeide vår egen veileder. I tillegg vil vi bygge opp mer kompetanse internt, for å kunne jobbe mer målrettet opp mot både politikere og det offentlige, sier hun.

Økonomiske særutfordringer

Usland mener små økonomiske marginer i landbruket spiller en rolle for om man tør satse som bonde.

– Landbruket er ekstra utfordrende i kraft av at du ikke kan redusere drifta en periode. Om du driver frisør og blir syk, kan du i større grad ta det litt med ro en periode, men i landbruket må drifta gå for fullt hver eneste dag. Særlig om du har husdyr, blir konsekvensene veldig store om du ikke kommer på jobb en dag. Vi tror at mer forutsigbare ordninger rundt barselpermisjon, sykelønn og ferier vil gjøre at flere kan bli tryggere på at bonde er riktig yrke å velge, sier hun.

For bønder er ikke som andre selvstendig næringsdrivende. De har noen særrettigheter. Og utfordringer.

– For selvstendig næringsdrivende bønder reguleres noen rettigheter gjennom jordbruksavtalen. For eksempel kan man få inntil 1550 kroner per dag for å dekke utgifter til avløser. Men så er det mange usikkerhetsmomenter som påvirker om du faktisk får det. Du får fratrekk om du har lønn utenfor bruket, og om du er i en oppstartssituasjon uten å ha hatt høy nok inntekt de siste årene. I tillegg er reglene ukjente for mange saksbehandlere i Nav, som ofte gir lang saksbehandlingstid og forskjellige svar på like situasjoner. Summen av alt blir ganske kraftig usikkerhet, og for mange er det mye jobb å tråkle seg gjennom systemer. Å legge ut mye penger over lang tid kan også være krevende, sier Usland.

Lav deltakelse

Bondelagets undersøkelse ble sendt til alle kvinnelige medlemmer med registrert epostadresse, totalt 10.049 personer. 1958, eller om lag 20 prosent, svarte.

– Undersøkelsen er en temperaturmåler, men svarene stemmer godt overens med innspill vi har fått ellers, fra fylkeslag, i diskusjoner og opplevelser vi hører om, så vi er trygge på at dette er et av de viktigste spørsmålene for dagens bønder, sier Usland.

Svært viktig tema

Elisabeth Irgens Hokstad, som administrerer forumet «Nettverk for kvinnelige bønder» på Facebook, bekrefter at velferdsordninger opptar kvinnelige bønder.

– Mange er opptatt av det, og ganske få har oversikt over hvilke ordninger og rettigheter som fins. Mange som spør hverandre om råd rundt det i gruppa, sier Hokstad.

Hun tror en veileder vil bli godt mottatt.

– Det er kjempeviktig, det vil gjøre det lettere for damene som er i næringa i dag, og det kan igjen smitte over på hvordan andre ser på mulighetene i landbruket. For dem som lurer på om de skal gå inn i næringa eller ikke i dag, er det kanskje enda vanskeligere å sette seg inn i problemstillingene, for de kjenner ikke så mange å spørre, sier hun.

Utvikling i feil retning

Selv har hun to voksne barn på 19 og 21 år.

– Hele samfunnets holdning til hva man kan og bør gjøre når man er gravid og har små barn har endret seg veldig de siste 20 åra. Og endringene har kanskje ført til at flere kvier seg for å gå inn i landbruket. Tidligere var storfamilien i nærheten på gården, det er den ikke lenger. Selv om det er flere som jobber på gården, er de i større grad innleid eller ansatt. Det er ikke naturlig å be dem se til ungene mens du går i fjøset på samme måte som det var da jeg vokste opp og bestemor var hjemme, eller da ungene mine var små og faren min jobbet sammen med meg. Vi kunne bytte på å ta oss av barn, dyr og fritid. Nå er den vekslingen mellom jobb og fritid gjennom dagen mindre til stede, det er større produksjoner og full arbeidstid. Da er vi mye mer avhengige av å ha tilgang på helt fri også, sier hun, og legger til:

– HMS-arbeidet har også bidratt i så måte. Landbruket er – heldigvis – blitt flinkere til å følge HMS-regelverk. Før var det innafor å drive med lamming når du var gravid, eller å ha barna med i traktoren. Det er ikke akseptabel oppførsel lenger, og det er veldig bra isolert sett, men det gjør at behovet for gode velferdsordninger er blitt større.

Hokstad mener imidlertid flere forhold påvirker om kvinner velger landbruk eller ikke.

– Selv om rettigheter og systemer rundt avløsning, graviditet og små barn er viktig, løser ikke det i seg selv problemet med rekruttering av kvinner. Det må jobbes på flere fronter samtidig. For eksempel er det behov for flere kvinnelige forbilder og eksempler. For 40 år siden hadde de fleste damene sett moren eller bestemoren i full jobb på gården – selv om hun ikke var registrert som bruker. Nå for tiden har de fleste kanskje bare sett faren, mens mor har jobb utenfor bruket. Jeg tror også strukturelle ting gjør at få kvinner blir registrert som aktive bønder. For eksempel at enkeltmannsforetak bare har ett navn registrert på bruket, og det ofte er mannens. Det er det mange kvinner i gruppa som har vært opptatt av, sier hun.