Å være gravid som bonde: – Et lite helvete (Nationen 26.5.2021)

Kine Legar Grønningen (27) melket til tre uker før termin for å ha råd til å ta foreldrepermisjon. – Det kunne gått galt, selv om jeg kjenner dyrene. Jeg kunne fått et spark.

Melkebonde og tobarnsmor Kine Legar Grønningen følte seg presset til å starte i jobb like etter fødsel. Foto: Privat
Melkebonde og tobarnsmor Kine Legar Grønningen følte seg presset til å starte i jobb like etter fødsel. Foto: Privat

Nationen: Jarand Ullestad, Bendik Mørk Jørgensen, Ingrid Godager Publisert: 18.05.21, 06:41| Oppdatert: 26.05.21, 08:24

Link til Nationen

– Jeg har jo lyst på flere barn. Jeg har alltid sett for meg at vi skal ha tre, men jeg vet ikke om jeg vil gå gjennom det her igjen, sier Kine Legar Grønningen (27).

Grønningen bor på et gårdsbruk i Orkland kommune i Trøndelag med samboeren Ingebrigt (31) og deres to barn, Julie (5) og Thea (5 måneder). Hun driver gårdsbruket med rundt tjue melkekyr på bås, mens samboeren jobber som mekaniker og dermed er mye borte.

Hun elsker jobben sin som bonde, men som sliter med å få arbeidshverdagen med barn til å gå opp.

Nationen har snakket med fem kvinner om å være bonde, være gravid og morsrollen

– Å ta med en unge på to måneder, bare fordi du må spare penger sånn at du kanskje kommer deg gjennom, det synes jeg blir for dumt.

– Før du skulle bli gravid så visste du at det kom til å bli et lite helvete, og mens du gikk gravid visste du at det ikke skulle bli noe bedre etter at ungen kom, sier Grønningen.

I jordbrukets krav foreslo bøndene at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal jobbe med rekruttering av kvinner til jordbruket. Denne gruppen skal blant annet foreslå konkrete virkemidler og regelverksendringer knyttet til fødsels- og småbarnsperiode i landbruket. Samtidig krever de at den maksimale dagssatsen for avløsning øker fra 1670 kroner til 2035 kroner, altså med 150 kroner per dag.

Les også:Vil nedsette gruppe for å rekruttere kvinner til landbruket

PENGENE STREKKER IKKE TIL: – FRUSTRERT PÅ SYSTEMET

– Du føler at du blir dratt mellom det å være bonde og morsrollen. Du er egentlig ikke er god nok på noen av områdene, sier Grønningen.

Som fulltidsbonde og mor til to har hun følt på mye frustrasjon. Selv med god hjelp fra kårkall og avløser var det mye av arbeidet på gården som falt på henne. Svangerskapspengene fra Nav og tilskuddet som skulle dekke avløser, strakk nemlig ikke til.

– Jeg melka fram til tre uker før termin. Jeg prøvde å ha minst mulig avløser for å spare på pengene, så jeg hadde nok til å komme meg over permisjonstiden. For jo mer avløser jeg hadde i svangerskapet, jo mindre penger hadde jeg til å bruke avløser i permisjonen, sier Grønningen.

Både rett før og rett etter fødsel tok hun imot kalver, og melkingen startet hun med en knapp måned etter at barnet kom. Å gå høygravid i fjøset opplevdes håpløst. Samtidig som alt tok lengre tid og hun måtte ta hensyn til den store magen, så var frykten for å bli klemt mellom kyrne alltid til stede.

Det er viktig for framtiden at det blir gjort noe med ordningene, både for mødrene og de gravide, men også for barna. Kine Legar Grønningen (27)

Etter fødsel følte hun også på at barnet kanskje ikke hadde godt av å alltid være med på jobb.

– Det er ikke noen god følelse å som mor at du ikke mestrer det, eller at du forsømmer ungen din fordi du må drasse den med deg, sier hun.

– Det er trivelig å komme tilbake i fjøset, men å ta med en unge på to måneder, bare fordi du må spare penger sånn at du kanskje kommer deg gjennom, det synes jeg blir for dumt.

Kine Legar Grønningen må stadig ta med datteren inn i fjøset. Her hilser kua Kvitros på fem uker gamle Thea. Foto: Privat
Kine Legar Grønningen må stadig ta med datteren inn i fjøset. Her hilser kua Kvitros på fem uker gamle Thea. Foto: Privat

Dersom støtten hadde dekket den reelle kostnaden av å ha en avløser, ville hun ikke følt seg presset til å arbeide så tett innpå fødselen.

– Jeg er så frustrert på systemet. Jeg er ikke irritert på ungen eller gården, for når du kommer ut i fjøset klarer du heldigvis å slappe av og kose deg med dyrene, men det er systemet som skal ha deg til å begynne før kroppen din er klar for det, sier Grønningen.

– Det kunne gått galt med meg, selv om jeg kjenner dyrene. Jeg kunne fått et spark. Det er så mye som kan skje, men vi kan jo ikke gå konkurs heller på grunn av en unge, legger hun til.

Grønningen ønsker bedre ordninger som legger til rette for at man kan ta seg fri under svangerskaps- og barselpermisjonen, slik at man reduserer risikoen både i forkant og i etterkant av fødsel.

– Det er viktig for framtiden at det blir gjort noe med ordningene, både for mødrene og de gravide, men også for barna. Både de små og de som er ufødte. Det er de som kan tape på et spark eller en klemskade, om det skjer noe i magen, sier hun.

Kine Legar Grønnings eldste datter, Julie (5), har tilbrakt mange timer i fjøset. Her mater hun kalven Willy Billy. Foto: Privat
Kine Legar Grønnings eldste datter, Julie (5), har tilbrakt mange timer i fjøset. Her mater hun kalven Willy Billy. Foto: Privat

Les også:Bondelaget har ikkje oversikt over alle aksjonane: – Det kokar i næringa

MENER INNTEKTENE MÅ ØKES

Tove Ørsund (38) er mor til fem og driver odelsgården på Gjøra i Sunndal på Nordmøre sammen med mannen sin. Ekteparet driver med melk og ammeku, og bygger for tiden nytt fjøs.

Hun har selv opplevd å sitte i fjøset og amme et barn på fire-fem uker.

– Tårene triller og du er helt utslitt. Du sitter der i fjøset med kyrne rundt deg og ammer en liten baby, og tenker hva er det jeg driver med? Det her er jo galskap, sier Ørsund.

– Den ordningen som er i dag er helt katastrofe, sier legger hun til.

Hun mener dagens ordning hadde vært bedre dersom bøndene hadde fått en anstendig timelønn.

– Det går ikke å rekruttere kvinner til landbruket med den inntekten vi har i dag. Det sier seg selv, om du er kar eller kvinne, det er ingen som gidder å arbeide for knapper og glansbilder.

Les også: Sauebonde leder ny traktorkolonne fra Vestlandet på vei mot Oslo: – Vi er svært skuffet

Ørsund mener de reelle tallene for bondens inntekt må på bordet:

– Vårt inntrykk er at politikerne ikke skjønner hvordan vi har det. De skjønner ikke at vi arbeider livet av oss. De ser bare på de store fine tallene, og det er ingen gårdbrukere som tjener 600.000-700.000 kroner i året, sier hun.

– Du kan ikke ta med deg ei ku på butikken og si at «jeg skal ha melk og brød». Det går ikke. Det er ikke penger du kan handle med, legger hun til.

Tove Ørsund, fembarnsmor og melkebonde, mener en høyere inntekt må til for å rekruttere kvinner til landbruket. Foto: Privat
Tove Ørsund, fembarnsmor og melkebonde, mener en høyere inntekt må til for å rekruttere kvinner til landbruket. Foto: PrivatTove Ørsund, fembarnsmor og melkebonde, mener en høyere inntekt må til for å rekruttere kvinner til landbruket. Foto: Privat

Med dagens ordning får man støtte til avløser, men avløseren jobber kun fem dager i uka. I og med at kyrne må ha stell sju dager i uka, forteller Ørsund at man ofte blir nødt til å trå til selv.

– Man kunne leid inn noen til å ta fjøset i helga, men det går ikke økonomisk, sier hun.

Støtten man får til å lønne avløser er basert på bondens inntekt, som ikke er særlig høy. Ifølge Ørsund fikk hun ikke mer enn 600 kroner per dag til å dekke avløser. Avløseren skal ha tarifflønn, og da går det ikke opp, sier hun.

Ørsund anslår at hun har en reell timeslønn på 60-70 kroner, mens en avløser derimot skal ha minst 148 kroner per time dersom vedkommende er over 18 år. Avløseren skal dermed ha en minstelønn på 1110 kroner per dag, nesten det dobbelte av det Ørsund fikk i støtte.

Les også:Bønder demonstrerer: – Vi har vært altfor snille

Et annet problem med avløserordningen er ifølge Ørsund at bøndene selv må legge ut kostnaden for å lønne en avløser, og deretter må søke om refusjon. Dette mener hun er urimelig:

– Å forskuttere 100.000 til 150.000 kroner, kanskje 200.000 hvis du er skikkelig uheldig, det er knalltøft. Det tror jeg ikke så mange andre i yrkeslivet har mulighet til. Hvem har 100.000 til 150.000 kroner å forskuttere? Ikke bøndene i hvert fall, sier hun.

– HADDE IKKE KLART DET UTEN FAMILIEN

Monika Bratland (30) og mannen Cato (38) driver en SPF foredlingsbesetning på landsvin på en gård på Varhaug på Jæren, og sammen har de to barn på, Camilla (5) Magne (1,5).

– Det vanskeligste med å være kvinne i jordbruket er dette med familie. Jeg føler at jeg ikke har kapasitet igjen, for som mor så vil jeg følge opp ungene mine på best mulig måte akkurat som alle andre, samtidig som jeg vil følge opp gården, sier Bratland.

«Mine unger er som andres unger, de vil ha moren sin, selv om jeg er bonde og selvstendig næringsdrivende. Monika Bratland (30)»

Hun opplever det som svært vanskelig at hun ikke kan bruke mannen sin som avløser og få dette dekket.

– Jeg måtte få inn en ekstern, men jeg har en så spesiell drift at det ikke bare er å få inn en ekstern. Vi er 26 gårder i landet som driver med dette, så det er ganske spesielt, sier Bratland.

Det tar nemlig lang tid å sette seg inn i denne drifta, men intensivt avl med salg til Norsvin og faste kjøpere. Samtidig kommer det også rutinebesøk av veterinærer, avlskonsulenter og lignende.

Tobarnsmoren Monika Bratland mener avløserordningen burde fungere slik at man kan lønne hvem man vil og få det dekket. Her er hun med hunden sin Balder. Foto: Mona Hatteland Varhaug
Tobarnsmoren Monika Bratland mener avløserordningen burde fungere slik at man kan lønne hvem man vil og få det dekket. Her er hun med hunden sin Balder. Foto: Mona Hatteland Varhaug

For å få det til å gå opp måtte hun bruke bestefar på 80 år, moren måtte ta seg fri fra jobb for å hjelpe til og mannen måtte komme senere på jobben han hadde utenom gårdsdrifta. Storfamilien og mannens fleksible arbeidsgiver ble redningen for svangerskapet.

– Jeg hadde ikke klart det uten at hele familien hadde trådd til. Jeg mener det er feil. Hvis jeg hadde hatt en vanlig jobb hadde det vært plankekjøring, sier hun.

Bratland mener staten må forstå at dette er en drift hvor man ikke bare kan hente noen inn og lære dem opp. Hun ønsker derfor en ordning hvor man kan lønne hvem man vil som avløser, da dette hadde vært bedre for både dyrevelferden og barnet.

Les også:Forsvarar rekord-kjapt brot: – Verdt å tape nokre tusen

– Mannen min må kunne ta permisjon fra sitt arbeid for å drive gården, mens jeg har ungen. Mine unger er som andres unger, de vil ha moren sin, selv om jeg er bonde og selvstendig næringsdrivende, sier Bratland.

Hun legger til at livet som bonde er fantastisk, og at hun visste hva hun gikk til.

– Jeg har jo valgt dette livet selv. Jeg vil være bonde og jeg vil drive med det jeg driver med, men det hadde ikke gjort noe om vi hadde fått litt bedre ordninger på dette med å få unger.

Monika Bratland i traktoren med barna: – Her var minsten ni måneder og vi måtte få inn høyet. Alle måtte være med, så det ble legging klokka ti om kvelden, sier hun. Foto: Privat
Monika Bratland i traktoren med barna: – Her var minsten ni måneder og vi måtte få inn høyet. Alle måtte være med, så det ble legging klokka ti om kvelden, sier hun. Foto: Privat

Les også:Listhaug kan igjen få nøkkelrolle i jordbruksoppgjøret – kaller tilbudet til bøndene «raust»

FOR LITE KUNNSKAP OM KVINNER I LANDBRUKET: – LITE HJELP Å FÅ

En annen utfordring er at det kan være vanskelig å finne ut av hvilke rettigheter man har og hvilke støtteordninger som finnes. Dette opplevde Cecilie Brask Findal (27) som særlig frustrerende. Hun driver Findal gård i Skien, venter barn i juli, og har også et barn som snart blir to år.

På gården har de ammekyr og utegris, og de er besøksgård for barnebursdager og lignende. Samtidig er de Inn på tunet-gård, som vil si at de har tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gården. Det er Findal som driver gården, mens samboeren har full jobb i industrien.

– Det å få tak i hjelp er en stor utfordring, både økonomisk og når det gjelder å få tak i avløsere som kan gårdsbruk, sier Findal.

– Det er altfor dårlig kunnskap om kvinner i landbruket. Det er veldig lite hjelp å få, og det er altfor dårlige ordninger, legger hun til.

Her er Cecilie Brask Findal og Elias på seks uker ute for å samle rundballer på jordet: – Jeg måtte kjøre veldig sakte og bruke lang tid da man må være forsiktige med for mye sleng i nakken når de er så små. Men, etter noen dager var alle rundballene samlet, sier hun. Foto: Privat
Her er Cecilie Brask Findal og Elias på seks uker ute for å samle rundballer på jordet: – Jeg måtte kjøre veldig sakte og bruke lang tid da man må være forsiktige med for mye sleng i nakken når de er så små. Men, etter noen dager var alle rundballene samlet, sier hun. Foto: Privat

Les også:Slik markerer bønder over hele landet bruddet i jordbruksoppgjøret

Etter å ha kontaktet både landbrukskontor, landbruksrådgivningen og Nav, satt hun fortsatt igjen med mange spørsmål: Hvilke rettigheter hadde hun som gravid bonde? Går det bra å kjøre traktor eller kan vibrasjonen være skadelig for barnet? Hvordan forholder man seg til å håndtere store dyr med tanke på faren for klemskade? Dette kunne ingen hjelpe henne med.

– Uansett hvem du kontakter så er det «nei, vi har ikke greie på det» og «nei, vi vet ikke hva du skal gjøre», og da sitter du jo der da, sier Findal.

Det var heller ingen i samme situasjon i nærheten hun kunne spørre om hjelp.

– Det er frustrerende. Det kommer til et punkt hvor du blir så lei av at du ikke får hjelp og at det er så tungrodd. Du ringer og du spør, og til slutt så er det nesten bare lettere å gjøre ting selv. Det er vel det som kanskje skjer med veldig mange, sier Findal.

Og det kan få store konsekvenser, fortsetter hun. Det er blant annet flere ting som er skummelt med å ha med et lite barn på fjøsstell, som hun ofte utfører alene.

– Hva hvis det skjer noe med oss mødre når vi steller dyrene? Om vi blir stanget ned eller klemt. Tenk da på det lille barnet som ligger i vogna eller står i lekegrind og venter på mamma, men så kommer ikke mamma fordi hun ligger bevisstløs inne hos dyrene.

Cecilie Brask Findals sønn, Elias, har vært mange timer i lekegrinda i fjøset mens hun og samboeren har tatt fjøsstellet: – Da vet vi hvor vi har han og han er trygg, sier hun. Foto: Privat
Cecilie Brask Findals sønn, Elias, har vært mange timer i lekegrinda i fjøset mens hun og samboeren har tatt fjøsstellet: – Da vet vi hvor vi har han og han er trygg, sier hun. Foto: Privat

Utfordrende med syke barn

Maria Østerås (39) driver en grisegård på Ilseng i Innlandet sammen med mannen Arne Elias (41). Sammen har de barna Maren (12), Agnes (10) og Arne (6). Ekteparet valgte å få de to første barna før de overtok gården, og minstemann fikk de mens Maria fortsatt hadde en full jobb ved siden av.

– Vi planla dette over flere år for å få det til å fungere. Vi unngikk utfordringene ved å løse det sånn at jeg hadde et annet arbeid ved siden av. Selv om ikke det var ønskelig, så gjorde vi det sånn av praktiske årsaker og for å minimere risikoen for hele familien, sier Østerås til Nationen.

Grisebonde Maria Østerås (39) med mannen Arne Elias (41) og de tre barna Maren (12), Arne (6) og Agnes (10). Foto: Yngve Ask
Grisebonde Maria Østerås (39) med mannen Arne Elias (41) og de tre barna Maren (12), Arne (6) og Agnes (10). Foto: Yngve Ask

Les også:1250 årsverk må bort for at bønder skal få inntektsauken

Mens hun fortsatt hadde jobb som lærer ved siden av, kunne hun være hjemme om barna ble syke. Dette har hun fått erfare at ikke er like lett som fulltidsbonde.

– Det å ta sykedager som bonde, det vet vi hvordan er. I realiteten så fungerer det svært sjeldent. Det er jo at du må ha med deg syke unger på jobb og gjøre så godt du kan. Sånn er det å være foreldre og bonde, sier hun.

Det er ikke lett å skaffe avløser samme dag, for barn kan bli syke over natta. Det er heller ikke optimalt å ta med seg sykt barn på jobb.

– Jeg har hatt en treåring som har gått att og fram og kastet opp alene i vasken i fjøset, mens jeg har måttet jobbe. Man kjenner jo på at det er veldig vondt og vanskelig.

Maria Østerås mener et større beløp til avløsning og fritid ville gjort det praktisk mulig å få hjelp dersom barna skulle bli syke. Her er hun med sønnen Arne (6). Foto: Ynge Ask
Maria Østerås mener et større beløp til avløsning og fritid ville gjort det praktisk mulig å få hjelp dersom barna skulle bli syke. Her er hun med sønnen Arne (6). Foto: Ynge Ask

Videre forteller hun at å ha en avløser som er opplært i drifta og som kan steppe inn er veldig viktig. Et større beløp til avløsning og fritid ville gjort at de i realiteten kunne hatt tilgang på en eller to avløsere, som dermed kunne stilt opp dersom barna ble syke.

– Det vil i større grad gjøre at det faktisk er praktisk mulig å få hjelp ved sykt barn, da sannsynligheten for at noen faktisk kjenner til og kan drifta er større, sier hun.

Østerås mener noe av utfordringen er at kvinner i landbruket ikke roper høyt nok.

– Jeg har vokst opp på gård og med landbruk, og jeg ser at det er mange ting vi ikke krever. Vi er bare vant med å ordne oss selv. Det gjelder i forbindelse med fødselspermisjon og sykedager og sånne ting. Vi ordner oss selv veldig mye. Det kan hende at det er en bjørnetjeneste, at man ikke krever mer.

Les også:Solberg om statens tilbud til bøndene: – Ikke dårlig

LANDBRUKSDIREKTORATET: – MÅ INNRETTE SEG

Line Silberg van der Velde, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet, forteller at det er en misforståelse at man kun får tilskudd til avløser fem dager i uka.

– Det kan virke som om noen bønder blander sammen foreldrepenger og tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel. Foreldrepenger, som bonden som privatperson får fra Nav, utbetales for fem dager per uke. Tilskudd til avløsning ved blant annet sykdom og fødsel, som går til jordbruksforetaket, utbetales for alle ukens dager. Det er landbrukskontoret i kommunen som behandler søknader om dette tilskuddet, sier hun.

– Hvorfor får man ikke nok penger til å lønne avløser etter tariff?

– Tilskudd til avløsning ved blant annet sykdom og fødsel er en av de såkalte velferdsordningene for jordbrukere. I forskriften for tilskuddsordningen står det at formålet er å bidra til å dekke utgifter til avløser i ulike situasjoner der bonden vanligvis vil være forhindret fra å utføre sine arbeidsoppgaver i drifta, sier Silberg van der Velde.

Les også:Her er bøndene som tapar mest – det skapar KrF-uro på grasrota

Videre forteller hun at den grunnleggende tanken bak ordningen er å ivareta jordbrukerens behov for inntekter til livsopphold, ikke å styrke økonomien i jordbruksforetaket.

– Dette gjenspeiles i regelverket, både når det gjelder hvilke situasjoner det kan gis tilskudd til avløsning, beregningsreglene og ved at regelverket i stor grad er koblet opp mot reglene i folketrygdloven. Det at ytelser den avløste bonden får fra Nav skal trekkes fra ved beregningen av tilskuddet, er et godt eksempel på det siste.

Informasjon

Line Silberg van der Velde, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet: Løsningen er nok å arbeide mer målrettet med å informere om tilskuddsordningen på ulike arenaer

Hun forteller at det er avtalepartene i jordbruksoppgjøret som bestemmer hvor mye det maksimalt kan gis i tilskudd.

– Vårt inntrykk er at når partene vurderer om satsene for tilskuddet skal justeres eller ikke, så har de totale rammene for oppgjøret og hvilke prioriteringer man blir enige om innenfor disse rammene, vel så mye å si som utviklingene i kostnadene ved å leie inn hjelp på gården, sier hun.

Videre forteller hun at hovedårsaken til at man først kan få tilskudd etter at avløsningen har skjedd, først og fremst er hensynet til effektiv forvaltning. Forvaltningen er pålagt å fatte korrekte vedtak for å sikre likebehandling og dermed ordningens legitimitet.

– I og med at regelverket er så komplekst, er det vanskelig å beregne tilskuddet riktig uten tilgang til presise opplysninger om utgiftene til avløser og inntektene til bonden. Hvis ikke alle opplysninger og dokumentasjon er på plass når vedtaket fattes, så ville det være nødvendig å gjennomgå hver enkelt søknad på nytt i ettertid. Kommunen ville måtte fatte nye vedtak i mange saker og enten etterbetale eller kreve tilbake tilskudd som var utbetalt for mye, hvis vi skulle betalt ut før all dokumentasjon var på plass. Dette vil gi mer byråkrati og mindre effektiv offentlig forvaltning, sier hun.

Les også: KrF-veteran: – For landbruksministeren er dette et nederlag. Hun fikk ikke gjort det hun hadde drømt om

– Så vidt Landbruksdirektoratet kjenner til er det kun i jordbruket og i reindriften at man kan få tilskudd fra staten til å leie inn vikar. Jordbrukere må likevel, som selvstendig næringsdrivende, innrette seg slik at de kan betale for utgiftene i driften, også uforutsette utgifter. At man trenger avløsning i forbindelse med fødselspermisjon vil imidlertid neppe komme som noen overraskelse.

Van der Velde forstår at det kan oppleves tungvint for bønder i foreldrepermisjon å måtte forholde seg til Nav om foreldrepengene og til kommunen om tilskuddet.

– Fra bondens ståsted hadde det nok vært bedre om Nav kunne håndtert begge deler. Pengene hentes imidlertid fra helt ulike poster i statsbudsjettet og siden regelverket og beregningen er såpass komplisert, kreves det spesialkompetanse for å kunne forvalte tilskuddsordningen som saksbehandlerne hos Nav ikke har. Vi tror derfor ikke det er realistisk. Løsningen er nok å arbeide mer målrettet med å informere om tilskuddsordningen på ulike arenaer, sier hun.

EMNEORD TIL DENNE ARTIKKELEN

kvinner i landbruket